Kompost i Skolehagen

Jorden i Skolehagen og i vår del av Oslo består av mye leire. Leirjord holder veldig godt på vann og næring, men kan være tung å jobbe med. Når det blir tørt kan den bli veldig hard på overflaten, og bli dårlig til å ta opp vann når det regner igjen. Mange planter kan ha vanskelig for å gro godt i den tunge jorden. Derfor trenger vi å forbedre forholdene for både plantene og oss selv.

Proff kjøpekompost fra Oslokompost

1 år gammel "hjemmelaget" kompost

Jordforbedring

Jorden trengs ofte å løses opp og forbedres. Mange kjøper annen jord og sand, og blander dette inn i jorden på høsten og våren. Gjøres dette over flere år vil muldholdet i jorden økes og den blir lettere å jobbe med. Siden kjøpejord bare inneholder 2 uker med næring må vi også gjødsle ved å tilføre næring og gjødsel. Gjødsel kan en kjøpe på sekker, og det finnes både kunstig fremstilt gjødsel som blåkorn og fullgjødsel, og husdyrgjødsel som hønsegjødsel og kukompost. Kompostering er en fin måte å lette vårt eget arbeid på, spare penger og lage en god og levende jord for plantene våre.

Klart for forbedring av jord på våren

Lag en god jord selv med kompost

Når vi komposterer lager vi vår egen jord av det som vokser i hagen. Ved å blande diverse plantedeler, blader, løv, kvist og kvast i en haug vil dette brytes ned og bli til veldig god muld vi ikke trenger å kjøpe. Det sies at en god kompost består av halvparten nitrogenrikt grønt materiale som gressklipp, blader, kaffegrut og plantedeler, og halvparten karbonrikt brunt materiale som tørre kvister, papp, brunt løv, flis og lignende. For mye av det første og komposten kan lukte litt og for mye av det siste og komposteringen går tregere. Men det er ikke så nøye. Bland litt av hvert og juster ved behov. Alt blir til jord til slutt.

To ingredienser til komposten. Husholdningsavfall og gressklipp.

Grav komposten ned

Det enkleste er å grave et hull i bakken på parsellen og fylle denne med det som ryddes. Det fine med dette er at meitemark og annet liv i bakken har tilgang til materialet og vil hjelpe til med nedbrytningen. Hullene kan fylles igjen og en kan ta ut bra jord herfra senere. En kan også plante rett på toppen, det er kjempebra.

Pallekarmer er veldig bra å kompostere i. En ny dobbel pallekarm tar ca 400 liter jord, det vil si 10 sekker med kjøpejord. Fyll 2/3 av karmen med planter, gress, løv, kvist og kvast istedenfor og legg et par sekker jord på toppen. Det blir kjempegod jord og en kan plante rett i den med en gang. Ikke bruk duk i bunnen, bruk heller aviser eller papp for å kvele ugress. Da vil marker og annet liv finne veien inn og hjelpe med nedbrytningen.

Bokashi husholdningskompost i pallekarm

Komposter i beholder

Det kan være praktisk å ha en beholder for hageavfall på parsellen. Disse kan en bruke til å fylle på etterhvert som en luker, høster og rydder. Kast oppi alt, men la røtter av rotugress som kveke, skvallerkål, løvetann, mynte og liknende tørke i sola først. Det finnes fine beholdere for en billig penge på Biltema som har luke nederst. Link. Da kan en mate på i toppen og ta ut ferdig kompost i bunnen etterhvert.

Kompostbinge fra Biltema

1 år gammel kompost i beholder fra Biltema

Markdekke

Det aller enkleste er likevel å lage komposten rett på overflaten av parsellen. Da legger man plantedeler, løv og ikke minst gressklipp i et lag på ca 10 cm oppå jorden. Så planter og sår man i mellom og i dette dekket. Dette har flere andre fordeler:

Ugress

Når vi dekker jorden vil ikke ugressfrø få feste og vil ikke gro. Dette er veldig arbeidsbesparende og lukingen blir en lek. Røtter som lukes bort kan legges på toppen av dekket der det vil tørke ut og ikke vokse igjen.

Vanning

Når jorden dekkes holdes vannet på plass og fordamper ikke så lett. En dekket jord trenger ikke vannes så ofte.

Graving og gjødsling

Når grønne plantedeler brytes ned frigjøres masse næring. Spesielt gressklipp inneholder fantastisk næring. I en vanlig kompost forsvinner dette ned i jorden der man har komposten. Men når en dekker større deler med masse, kommer dette ned i jorden der den trengs.

En dekket jord vil ha masse meitemark. 500 til 1000 mark per kvadratmeter er ikke uvanlig. Disse spiser materialet og skiter ut topp næring. Hver mark produserer 1 gram gjødsel per døgn. På 25 kvadrat dekket jord produseres dermed opptil 25 kg gjødsel per døgn, rett i jorden!

Dekking med strå samlet i hagen på våren

Dekking med rusk fra vinteren på våren

Dekking med matrialer fra parsellen under sesongen

Dekking med gressklipp fra oppsamler under sesongen

Siden gravingen gjøres av marken slipper vi å grave så mye selv. Jorden blir fin og løs og vi forstyrrer ikke annet liv i jorden unødvendig. Det er fullt mulig å dyrke helt uten å grave også. Et senere innlegg vil handle om dette.

Les mer om markdekke her: https://sarabackmo.no/gjodsle-med-jorddekke/
Et senere innlegg vil også handle om kompostering av husholdningsavfall med Bokashimetoden.